Arbeiderpartiet er i fritt fall. Høyre er konkurrenten som har framgangen. I mangel av egne løsninger kopier Arbeiderpartiet Høyre’s velkjente.
Næringsminister Jan Christian Vestre sier til VG 1 at “Nå må Ap vise at de er på lag med bedriftseierne, næringslivet – de som skaper det som senere skal fordeles.”
Vi skal hylle de som skaper verdier og bidrar til å bygge velferdsstaten, sier han, og lover bot og bedring: Det skal vi som parti bli tydeligere på. Vi kommer til å si imot når partier til venstre for oss snakker nedsettende om jobbskapere, sier Vestre.
Vestre har åpenbart snakket med sin kommunikasjonsrådgiver etter det forsmedelige valgresultatet. Det vi hører er ‘kommunikasjonspreik’ - slik skal det sies når Arbeiderpartiets eneste mål er å sanke stemmer.
Arbeiderpartiets stolte historie og gamle retorikk duger ikke lenger. Og det er kanskje like bra - for den gamle retorikken stemte jo ikke med politikken.
Det underlige er egentlig hvor lenge det lot seg gjøre å ‘snakke som en sosialist og handle som en kapitalist’. Klasseforliket ble jo inngått allerede på 1930-tallet.
Så når Jan Christian Vestre i 2023 snakker fra (kommunikasjons-)levra og sier vi skal heie på ‘jobbskaperne som på idrettsstjernene’ - så er det egentlig et fremskritt. Nå slipper vi å bli forvirret av manglende samsvar mellom det som sies og det som gjøres.
Men det som fortsatt ikke stemmer er navnet - Arbeiderpartiet er ikke lenger et parti for ‘arbeidere’, men for ‘jobbskaperne’.
Det sies at slavene var redd for frigøringen og heller ville forbli hos sine herrer som tidligere.
Arbeiderpartiet våger bare å bruke offentlige midler til subsidiere og risikoavlaste jobbskapernes profitter.
Arbeiderpartiet er blitt partiet som ikke våger selv å skape de jobbene som Norge trenger, men jobbskaperne ikke skaper.
At profittmotivet skal styre verden går opp for stadig fler at fører oss på avvveie med klima- og miljøkriser som bare vokser. Profitter og kriser går hånd i hånd.
Mon tro hvor lenge jobbskaperretorikken vil hjelpe Arbeiderpartiet?