FN’s klimapanel publiserte igår en oppdatering av klimasituasjonen på kloden. Det ser ikke bra ut. FN’s Generalsekretær ber innstendig alle land om å stoppe letingen etter nye olje- og gassfelt.
IEA har tidligere påpekt at Verden ikke trenger å finne mer olje og gass. Det som allerede er funnet er mer enn det Kloden tåler blir brent.
Men norske politikere stopper ikke oljeletingen - ikke engang i Arktis.
Som en av dem nylig sa: ‘Det gjelder å ikke få panikk - da mister vi hodet og handler ikke fornuftig - systemet kan bryte sammen og kaos vil aldri løse klimakrisen’.
For slike politikere er ‘klimakrisen’ en politisk sak som alle andre - det gjelder å posisjonere seg i det strategiske spillet om en ’løsning’ der en selv kan profitere ved å dytte kostnadene over på andre. Klimakrisen er for dem ‘realpolitikk’ - som alltid.
Men klimakrisen kan ikke sammenliknes med andre ‘politiske saker’. Klimakrisen er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. De som fortsatt bedriver realpolitikk har ikke forstått alvoret i trusselen.
Håndtering av klimakrisen fordrer politikere av en annen støpning. Verden - og nasjonene - trenger en ny kriseledelse - som har forstått oppgaven og er i stand til å lede verden inn på et helt annet spor enn vi har fulgt i etterkrigstiden.
Den samfunnsorganiseringen som har skapt problemene er ikke egnet til å løse dem - det må hardere lut til - alvoret tilsier unntakstilstand og krigsliknende virkemidler - ‘markedet’ kan ikke løse klimakrisen.
Heldigvis er det i ferd med å vokse fram en ny generasjon av unge poitikere som tar klimakrisen på alvor - og er villig til å drive mer enn ‘realpolitikk’, faktisk villig til å ofre noe for å redde det som fortsatt kan reddes.